Styrbord og
babord
Styrbord = høyre side av båten når du står og
ser fremover i lengderetningen
Babord =
venstre side av båten når du står og ser fremover i
lengderetningen
- Det er svært nyttig å vende seg til å bruke styrbord og
babord i stedet for høyre og venstre. Eks.: Du leser kart og
gir rormannen beskjed om at han passere staken på venstre side,
på den andre siden er det et skjær! Det kan lett gi
misforståelser. Skal han gå slik at staken passerer på
venstre side av båten eller skal båten passere på venstre
side av staken??? Si heller: Du skal ha staken på din babord
side. Det er mange slike eksempler som du kanskje har erfart,
eller vil erfare.
Lo og le
Lo = noe/noen som befinner seg i retning mot
vinden.
Le = noe/noen som befinner seg i retning med
vinden.
Halser
Styrbord halser = med vinden inn fra styrbord
(høyre side av båten)
Babord halser = med vinden inn fra babord (venstre
side av båten)
Huskeregel er at bommen alltid vil peke motsatt av halsen du
ligger på, peker bomenden mot babord side av båten (venstre
side) så går du for styrbord halser.
Enkle regler
Generelt gjelder vanlige sjøveisregler som at man viker for
båter som kommer fra høyre osv. Men det er et par spesielle
ting når det gjelder båter for seil.
- Når du seiler har motorbåter vikeplikt for deg.
- Når man seiler har man "forkjørsrett" foran andre
seilende når man går for "styrbord halser", dvs. at
båter som seiler for "babord halser" må vike for
deg.
- En annen regel som man må kjenne til er at "lo båt
viker". Dvs. hvis dere begge seiler for styrbord halser må
båten som befinner seg "nærmest der vinden kommer
fra" vike. Kort fortalt...
Kryss /
bidevind
Når man seiler "mot vinden", dvs. vinkler fra ca. 45
til -45 grader mot vindretningen, kaller man det å krysse,
eller seile bidevind. Går man for
"høyt" mot vinden (altså for mye mot vinden) vil
seilet begynne å blafre, og man mister framdrift i båten. Hvis
man da "faller av" litt (dvs. å gå litt mindre mot
vinden) vil seilet igjen fylles med vind og gi framdrift i
båten. De råeste regattabåtene klarer en vinkel opp i mot 30
grader mot vinden, men når man går så høyt mister man alltid
fart og det er ikke alltid lønnsomt. Som turseiler er det
vanligvis viktigere å holde god fart i båten enn å holde maks
høyde. Å gå maks høyt kalles "å pine", og da
mister man fart. Når man seiler bidevind vil
båten alltid krenge, men det er et mål å finne balansen
mellom seilføring og trim for å oppnå moderat krengning og
mest mulig fart. Bidevind gir det største
fartsfølelsen og mest "action".
Slør /
sidevind
Å seile med sidevind kalles å "sløre",
eller seile "på slør". De fleste
båter oppnår sin maksimale skrogfart under sløreseilas.
Å seile "på slør" er den mest
komfortable måten å seile på da du kan holde stor fart uten
at båten krenger nevneverdig. I tillegg står du helt fritt til
å foreta ganske store kursendringer uten at det er nødvendig
med store endringer i trim/seilføring.
"Drømmeføret" for lange transportetapper, men noen
syns det er morsommere med bidevind.
Lens / medvind
Når man seiler i medvind, da "lenser"
man, eller seiler "på lens". Direkte
medvind, dvs. vinden inn rett bakfra, kalles for "platt
lens". "Å seile i medvind" er et uttrykk
som brukes for å beskrive en positiv utvikling. Som seiler
forstår du snart hvor uttrykket kommer fra. Hvis du har kjempet
deg mot vind og bølger på en hard kryss med masse action,
vannsprut og vind rundt ørene for så å legge om til en
lensekurs vil du skjønne hva som menes. Da føles plutselig
havet som et stuegulv i forhold, vindstøy og vannsprut er som
forduftet og det er bare å ta fram kaffekoppen og nyte turen i
ro og mak - MEN, det er en ting å passe på, hvis du fortsatt
har storseilet oppe. Og det er en ufrivillig jibb (se egen
forklaring nedenfor).
Baute /
slå
Når man seiler mot vinden må man innimellom gå fra å ha
vinden inn fra den ene siden av båten til den andre for å
foreta en kursendring. Dette kalles "å baute"
eller "å slå". Man seiler med god fart
på en kurs vanligvis ca. 40-45 grader mot vinden. Når man er
klar for å "slå" sørger rormannen for
at mannskapet også er klare f.eks. ved å si "gjør klart
til slag". Da må mannskap som har fått oppgaver svare
"klar". Rormannen sier deretter "Slag",
"Baut", "Nå slår vi", "Da går
vi" eller lignende... Han legger da roret hardt over slik
at båten svinger opp mot vinden. Når seilene blafrer må
mannskapet løsne skjøtet på forseilet på den ene siden og
stramme opp på den andre siden før båten har etablert seg på
den nye kursen. Storseilet er vanligvis skjøtet stramt inn slik
at dette ikke krever noen spesiell oppmerksomhet. Utfordringen
er å tape minst mulig fart.
Jibb
Å jibbe er på en måte det samme som å
"slå", men i medvind. Altså en kursendring som gjør
at vinden "bytter side" i forhold til båten.
Allikevel er manøveren helt forskjellig og mye mer krevende.
Spesielt i sterk vind. Her får man nemlig storseilet å
håndtere i tillegg til forseilet. Prosedyren er mye den samme
som over, men i tillegg må man ha en person som kan hale raskt
inn på storseilskjøtet når båten svinger "ned" i
vindøyet (med vinden rett bakfra, dette kan være en
kursendring på kun noen få grader) slik at seilet ikke får
svinge fritt fra den ene siden til den andre da dette i så fall
skjer med stor kraft og det er fare for at noen kan få bommen i
hodet og bli skadet. Hvis dette skjer kalles det en "ufrivillig
jibb", dvs. en ukontrollert jibb som kommer
overraskende på mannskapet i båten. Å jibbe er noe som krever
øvelse og trening, det viktigste er å være klar over
faremomentet og hvis man er i tvil om man kan utføre en
kontrollert jibb under de rådende forhold bør man heller
unngå å lense med storseil (evt. bare forseil). Eller man kan
slakke ut på skjøtene og snu båten opp i vinden og foreta et
slag i stedet for en jibb for å på denne måten fortsette
seilasen på motsatte halser (med vinden inn fra motsatt side).
I sterk vind kan en ukontrollert jibb føre til en broach, men
det er mest vanlig ved spinnakerseiling (se nedenfor).
Enskrogsbåter /
flerskrogsbåter
En såkalt "vanlig" seilbåt er en enskrogsbåt.
Dvs. en båt med ett skrog, vanligvis ett ror og èn kjøl. En flerskrogsbåt
er enten en katamaran (to skrog) eller en trimaran
(tre skrog). Flerskrogsbåter benyttes
mest innen regattasammenheng, men katamaraner er
også vanlig blant store turseilere. Flerskrogsbåter har
vanligvis to ror og ingen kjøl.
De får nødvendig stabilitet og stivhet som resultat av den
store bredden. Dette gir liten våt flate og høy fart. Turkatamaraner
er ikke nødvendigvis raskere enn enskrogsbåter.
Kjøl
Alle vanlige seilbåter (ikke flerskrogsbåter)
har kjøl. Utførelsen kan variere voldsomt, men
felles for alle er at kjølen skal gi motvekt og
mottrykk til seilene slik at båten føles trygg og sikker når
man går for seil (og krenger). Det er kjølen som
gjør at man kan seile "mot" vinden (på
kryss/bidevind). Det finnes mange kjøltyper,
f.eks. tvillingkjøl, senkekjøl, finnekjøl, vinklingsbar kjøl
og eldre båter er ofte såkalt langkjølte.
Ror / rorkult
Også noe man finner på alle seilbåter. Roret sørger
for styringen på båten og betjenes vanligvis med rorkult
på mindre båter og med rattstyring på større båter.
Selv båter på opp i mot 40 fot kan ha rorkultstyring,
men da er det vanligvis snakk om rene regattabåter. Rorkultstyring
gir den beste følsomheten og man sparer mye plass i
cockpit.
Cockpit
Dette er seilbåtens uteplass, en selvlensende
"brønn" hvor rormann og mannskap oppholder seg både
underveis og når man ligger til land. Utformingen av cockpit
er svært viktig for komforten om bord.
Rekke
De fleste seilbåter har en eller annen form for rekke.
Dette er vanligvis en wire som løper fra
pulpit
til pushpit på begge
sider av båten. Hensikten med rekka er først og
fremst å holde mannskap, seil og utstyr om bord.
Salong
Vanlig betegnelse på seilbåtens innvendige sitteplasser,
vanligvis midtskips i lengderetningen. Bysse/pentry/kjøkken og
kartbord er ofte i tilknytning til eller en del av salongen.
Kabiner
Større seilbåter er som oftest delt inn med kabiner både
forut og akterut. Kabinene er da innredet med
køyer. Båter fra ca. 34 fot kan du få med 3 kabiner (1
forut og 2 akterut). Båter fra ca. 45 fot kan ofte leveres med
4 doble kabiner. Seilbåter på under 25 fot har
vanligvis ikke lukkede kabiner, men heller
stikkøyer o.l.
Pentry/kjøkken/bysse
Stedet man lager mat om bord i en båt har mange navn og det
virker som ingen kan enes om hva som er riktig. Sier man
kjøkken så vet de fleste hva det gjelder. I den grad det er
plass finnes kokemuligheter, kjøleboks/skap samt hyller,
skuffer og skap til matvarer og servise.
Kartbord
Et særtrekk for seilbåt er det karakteristiske kartbordet
som har vært obligatorisk i større båter i alle år,
men etter at elektroniske hjelpemidler i praksis har tatt over
mye av det tradisjonelle navigasjonsarbeidet har mange
båtprodusenter valgt å prioritere dette noe ned da det ofte
finnes muligheter for å brette ut kart andre steder om bord,
f.eks. i salongen. Allikevel er kartbordet fortsatt
vanlig, og noen syns dette er et trivelig sted å sitte for
planlegging av neste dags seilas. Fars egen krok...
WC
Er man på sjøen mer enn noen timer av gangen melder snart
behovet for et toalettbesøk seg. De fleste seilbåter har
derfor en løsning på dette. I mindre båter vanligvis i form
av en Porta Potti. Større båter har eget toalettrom med mer
eller mindre luksuriøse fasiliteter som dusj, varmt og kaldt
vann osv. Ja, til og med badstu kan du få om bord (gjelder
spesielt finskproduserte båter ja...).
Pulpit
Bøyler/rekke i syrefast stål i baugen av båten. Skal
forhindre mannskap og seil i å falle over bord. Det er her, i
baugen, man oppholder seg f.eks. ved skifte av forseil.
Pushpit
Bøyler/rekke i syrefast stål helt akter i båten, vanligvis
som en "inngjerding" av cockpit. Samme hensikt som
pulpit, å holde mannskapet om bord i båten. Er også et bra
sted å feste en del ekstrautstyr som f.eks. ankerholdere,
påhengsmotor, kasteliner, livbøyer osv.
Trim /
seiltrim
Å trimme seilene riktig er en vitenskap og noe av
årsaken til at seiling fenger så sterkt som det gjør. Den som
er god til å trimme klarer alltid å få
seilbåten til å oppføre seg slik han/hun ønsker. Den som
kjenner båten sin og kan trimme seilene riktig
kan seile trygt og komfortabelt under
de fleste forhold. Enten målet er full kontroll med familien
på tur, eller det er maks fart for å vinne en regatta.
Winch / vinsj /
seilvinsj
På båter større enn noen og tjue fot er det vanlig med vinsjer
for å kunne spenne skjøter og fall med tilstrekkelig
kraft. Vinsjene dimensjoneres etter
båtstørrelsen og opereres med et vinsjhåndak (en
sveiv). Det krever litt øvelse å bruke vinsjene effektivt
og sikkert. Større båter har voldsomt press på skjøter og
fall og her er det viktig at mannskapet har litt erfaring. Små
båter genererer mindre krefter og derfor er konsekvensen av en
tabbe mye mindre. Moralen er: Lær deg å seile i en mindre
båt. Det du lærer kan overføres direkte til større båter
senere.
Rigg / mast /
stag / vant
Rigg er seilbåtens mast med
tilhørende wire og tauverk. Masten lages
vanligvis av aluminium, men kan også være av carbon, tre etc. Masten
må støttes opp med barduner som holder den oppe og tar
opp krefter fra seilet når dette legger press på riggen.
Bardunene (sideveis) kalles for vant (eks. overvant og
undervant) og festes i solide punkter i båten som kalles
røstjern. Masten er også staget opp i båtens
lengderetning av et akterstag og et forstag.
Disse er vanligvis laget av syrefast wire og hvis båten har en
såkalt brøkdelsrigg (dvs. at forstaget er
festet et stykke under mastetoppen) er spenningen av akterstaget
justerbar. Ved å stramme akterstaget kan masten
bøyes bakover. Seilet får dermed en flatere fasong og forstaget
strammes ytterligere. Dette gjøres vanligvis i sterk
vind.
Seil
Storseil: Det trekantede seilet som heises på
masten, benyttes på alle kurser. Har vanligvis 2-3 rev for å
kunne brukes under de fleste vindforhold.
Tryseil: Et knøttlite, solid, stormseil som
heises som erstatning for storseilet under ekstreme forhold. De
færreste turseilere har dette om bord, viktig seil for alle som
seiler mange og lange åpne havstrekk.
Forseil: Fellesbetegnelse på alle seil som heises
på forstaget.
Fokk: Et mindre allround forseil som benyttes i
middels/sterk vind på alle kurser.
Stormfokk: Et lite, ekstra solid, forseil som
benyttes i meget sterk vind på alle kurser.
Genua: Et stort forseil som benyttes i lite til
middels vind på alle kurser.
Gennaker: Et stort forseil som benyttes i lite til
middels vind, brukes på slørekurser (dvs. kurser med vinden
inn fra en av sidene på båten). Ikke egnet for direkte medvind
(platt lens), man holder heller en kurs slik at man har vinden
inn skrått bakfra for å fylle seilet best mulig og oppnå god
fart.
Spinnaker: Et ekstra stort forseil som gir økt
fart når man seiler i medvind (på lens). Det beste seilet for
direkte medvindsseilas (platt lens), men tåler også til en
hvis grad slørekurser (sidevind). Krevende seil å håndtere,
det bør være minst 2-3 personer med erfaring fra
spinnakerseiling om bord. Erfarne seilere har egne spinnakere
for bruk i hard vind og kan på denne måten oppnå enorm
fart.
Skjøter
Tauverk som benyttes for å justere vinkelen på seilene. Alle
typer seil har skjøter, en nødvendighet for å
sette vinkelen på seilet i forhold til vindretning og
vindstyrke. Kort fortalt: Bidevindseilas (mot vinden) = stramme skjøter,
sløring (sidevind) = slakkere skjøter, lensing
(medvind) = helt slakke skjøter.
Fall
Tauverk som benyttes for å heise og fire seilene. Hvor hardt fallet
spennes er en trimmemulighet som er med på å gi seilet
dets fasong. Kort fortalt; mye vind = stramt fall,
lite vind = ikke helt stramt fall.
Kick
Kicken er en talje med utveksling som har som oppgave å holde
bommen nede når du seiler på slør eller lens. Når
storseilskjøtet er slakt og seilet firet godt ut til siden er
det ikke lenger noe kraft som kan holde bommen nede. Vinden vil
lage en stor buk i seilet pga bommen som løfter seg. Dette er
ikke ønskelig for seilets fasong og ved å stramme kicken vil
du forhindre dette. Kicken er også en trimmefunksjon.
Rodkick
En kombinert kick og bomløfter. Samme funksjon som
"Kick", men i tillegg har den en innebygget
"fjær" som holder bommen løftet når storseilet ikke
er heist.
Bomløfter
Et tau som løpet fra bakenden på bommen, opp i masten og ned
igjen. Funksjonen er å holde bommen oppe når storseilet ikke
er heist. Skal løsnes når storseilet er heist og strammes før
storseilet fires for å unngå at bommen ramler ned i cockpit,
noe som kan gjøre stor skade på båt/mannskap, spesielt i
større båter.
Rulleforstag / Furlex
Innretning som gjør det enklere å håndtere forseilet. Her
rulles hele seilet opp på en profil (forstagsprofil) i stedet
for å slippe det ned på dekket. Når man "heiser"
seil gjør man det motsatte, ruller det ut igjen. Det hele
kontrolleres med en line som er ført tilbake til cockpit.
Ønsker man å reve seilet er det bare å rulle inn litt av
seilet på rullen, en enkel operasjon. Rulleseil gir ikke en
like optimal fasong som seil som settes direkte på staget med
kroker. Finnes i utgaver som passer de fleste båter på
markedet.
Rullemast /
rullebom
Samme prinsipp som for rulleforstag, men her er det storseilet
som er på rull. Poenget er enklere seilhåndtering, og det får
man, men man får også noe reduserte seilegenskaper som
resultat av (vanligvis) mindre seilflate og mindre optimal
fasong i seilene. Sistnevnte spesielt hvis man har revet seilet.
Rullemast benyttes (vanligvis) på båter fra ca.
34 fot og oppover. Rullebom er mer uvanlig, men
finnes på en del eldre små og store båter, samt nyere båter
i størrelse XXXL.
Rev / å sette et
rev
"Å reve seilet" betyr at man reduserer
seilarealet, noe som er helt nødvendig i sterk vind. En båt er
laget for å fungere under de fleste forhold og det betyr at man
må kunne ha muligheten til stort seilareal i lite vind og lite
seilareal i mye vind. Ved å sette rev i seilene
kan man seile raskt og komfortabelt med full kontroll selv under
harde vindforhold. Å reve seilene er noe av det
første man bør lære seg som nybegynner.